Êşa Tom a diran heye. Diranê wî pir diêşe.
Tom har tannpine. Han har veldig vondt i en tann.
Tom har tannpine. Han har veldig vondt i ei tann.
Pêdivî ye ku ew doktore xwe yê diranan bibîne, lê pêşî jê re tiştek hewce dike ku êşê kêm bike.
Han må gå til tannlegen, men først trenger han noe for å dempe smertene.
Han må gå til tannlegen, men først treng han noko for å dempe smertene.
Bi erebeyê diçe dermanxaneya herî nêzîk.
Han kjører til nærmeste apotek.
Han køyrer til næraste apotek.
“Êşa diranê min heye,” dibêje. “Tiştekî we ji bo wê heye?”
«Jeg har tannpine», sier han. «Har du noe for det?»
«Eg har tannpine», seier han. «Har du noko for det?»
“Belê, li vir çend dermanên êşê hene. Ji bo van dermanan reçete hewce nake.”
«Ja, her er noen smertestillende tabletter. Du trenger ikke resept for disse.»
«Ja, her er nokre smertestillande tablettar. Du treng ikkje resept for desse.»
“Spas dikim. Mesrefa wan çiqas e?”
«Tusen takk. Hvor mye koster de?»
«Tusen takk. Kor mykje kostar dei?»
“Bihayê wan neh euro ye. Lê divê hûn biçin serdana doktorek diranan.”
«De koster ni euro. Men du bør gå til tannlegen.»
«Dei kostar ni euro. Men du bør gå til tannlegen.»
“Baş e, ez ê serê sibê telefonî doktore xwe yê diranan bikim.”
«OK, jeg skal ringe tannlegen i morgen tidlig.»
«OK, eg skal ringe tannlegen i morgon tidleg.»
“Heke hûn hewceyê dermanek bêtir qewî bin hûn ê ji diranan an doktorê xwe reçeteyek hewce bikin.”
«Hvis du trenger sterkere medisin, må du ha en resept fra tannlegen eller legen din.»
«Viss du treng sterkare medisin, må du ha ein resept frå tannlegen eller legen din.»
“Spas dikim! Bi xatirê we.”
«Tusen takk! Ha det.»
«Tusen takk! Ha det.»
