“Mayroon ka bang pamilya?”
«Har du familie?»
«Har du familie?»
“Oo, mayroon akong asawa at dalawang anak na babae at isang anak na lalaki.”
«Ja, mannen min og jeg har to døtre og en sønn.»
«Ja, mannen min og eg har to døtrer og ein son.»
“Mayroon din akong dalawang anak na babae, ngunit ako ay divorced.”
«Jeg har også to døtre, men jeg er skilt.»
«Eg har òg to døtrer, men eg er skild.»
“Ilang taon na ang iyong mga anak na babae?”
«Hvor gamle er døtrene dine?»
«Kor gamle er døtrene dine?»
“Apat na taong gulang na si Mina. Pumapasok siya sa pre-school. Si Miriam ay sampung taong gulang, pumapasok siya sa paaralan.”
«Mina er fire år. Hun går i barnehagen. Miriam er ti, så hun går på skolen.»
«Mina er fire år. Ho går i barnehagen. Miriam er ti, så ho går på skulen.»
“Lahat ng aking mga anak ay pumapasok sa paaralan. Ang anak kong lalaki ay magtatapos na sa susunod na taon.”
«Alle barna mine går på skolen. Sønnen min blir ferdig neste år.»
«Alle barna mine går på skulen. Sonen min blir ferdig neste år.»
“Ang galing! Mabilis silang lumaki. Ano ba ang gusto niyang gawin pagkatapos?”
«Så fint! De vokser så fort. Hva vil han gjøre etter det?»
«Så fint! Dei veks så fort. Kva vil han gjere etter det?»
“Gusto niyang magtrabaho, pero ang sabi ko sa kaniya ay mag-aral siya sa unibersidad.”
«Han vil få seg en jobb, men jeg sier til ham at han burde begynne på universitetet i stedet.»
«Han vil få seg ein jobb, men eg seier til han at han burde byrje på universitetet i staden.»
“Magandang ideya iyan. Sana balang araw makapag-aral din ang mga anak ko sa unibersidad.”
«Det er en god idé. Jeg håper også at barna mine vil begynne på universitetet etter hvert.»
«Det er ein god idé. Eg håper òg at barna mine vil byrje på universitetet etter kvart.»
