“Po, unë dhe bashkëshorti im kemi dy vajza dhe një djalë.”
«Ja, mannen min og jeg har to døtre og en sønn.»
«Ja, mannen min og eg har to døtrer og ein son.»
“Edhe unë kam dy vajza, por jam e divorcuar.”
«Jeg har også to døtre, men jeg er skilt.»
«Eg har òg to døtrer, men eg er skild.»
“Sa vjeç janë vajzat e tua?”
«Hvor gamle er døtrene dine?»
«Kor gamle er døtrene dine?»
“Mina është katër vjeç. Ajo shkon në parashkollor. Miriami është dhjetë vjeç, ajo shkon në shkollë.”
«Mina er fire år. Hun går i barnehagen. Miriam er ti, så hun går på skolen.»
«Mina er fire år. Ho går i barnehagen. Miriam er ti, så ho går på skulen.»
“Të gjithë fëmijët e mi janë në shkollë. Djali im do të diplomohet vitin tjetër.”
«Alle barna mine går på skolen. Sønnen min blir ferdig neste år.»
«Alle barna mine går på skulen. Sonen min blir ferdig neste år.»
“Sa mirë! Rriten kaq shpejt. Çfarë dëshiron të bëjë më pas?”
«Så fint! De vokser så fort. Hva vil han gjøre etter det?»
«Så fint! Dei veks så fort. Kva vil han gjere etter det?»
“Ai do të fillojë punë, por unë i them se është më mirë të shkojë në universitet.”
«Han vil få seg en jobb, men jeg sier til ham at han burde begynne på universitetet i stedet.»
«Han vil få seg ein jobb, men eg seier til han at han burde byrje på universitetet i staden.»
“Kjo është ide e mirë. Edhe unë shpresoj që fëmijët e mi të shkojnë në universitet një ditë.”
«Det er en god idé. Jeg håper også at barna mine vil begynne på universitetet etter hvert.»
«Det er ein god idé. Eg håper òg at barna mine vil byrje på universitetet etter kvart.»
