“Da, eu și soțul meu avem două fiice și un fiu.”
«Ja, mannen min og jeg har to døtre og en sønn.»
«Ja, mannen min og eg har to døtrer og ein son.»
“Și eu am două fiice, dar sunt divorțată.”
«Jeg har også to døtre, men jeg er skilt.»
«Eg har òg to døtrer, men eg er skild.»
“Câți ani au fiicele tale?”
«Hvor gamle er døtrene dine?»
«Kor gamle er døtrene dine?»
“Mina are patru ani. Ea merge la grădiniță. Miriam are zece ani, deci ea merge la școală.”
«Mina er fire år. Hun går i barnehagen. Miriam er ti, så hun går på skolen.»
«Mina er fire år. Ho går i barnehagen. Miriam er ti, så ho går på skulen.»
“Toți copiii mei merg la școală. Fiul meu va absolvi anul viitor.”
«Alle barna mine går på skolen. Sønnen min blir ferdig neste år.»
«Alle barna mine går på skulen. Sonen min blir ferdig neste år.»
“E grozav! Cresc atât de repede. Ce vrea să facă după aceea?”
«Så fint! De vokser så fort. Hva vil han gjøre etter det?»
«Så fint! Dei veks så fort. Kva vil han gjere etter det?»
“El vrea să se angajeze, dar eu îi spun că ar trebui să meargă la facultate.”
«Han vil få seg en jobb, men jeg sier til ham at han burde begynne på universitetet i stedet.»
«Han vil få seg ein jobb, men eg seier til han at han burde byrje på universitetet i staden.»
“E o idee bună. Sper ca și copiii mei să meargă la facultate într-o zi.”
«Det er en god idé. Jeg håper også at barna mine vil begynne på universitetet etter hvert.»
«Det er ein god idé. Eg håper òg at barna mine vil byrje på universitetet etter kvart.»
