“Belê, mêrê min û du keç û kurekî min hene.”
«Ja, mannen min og jeg har to døtre og en sønn.»
«Ja, mannen min og eg har to døtrer og ein son.»
“Du keçên min jî hene, lê min dev ji hevserê xwe berdaye.”
«Jeg har også to døtre, men jeg er skilt.»
«Eg har òg to døtrer, men eg er skild.»
“Keçên te çend salî ne?”
«Hvor gamle er døtrene dine?»
«Kor gamle er døtrene dine?»
“Mina çar salî ye. Ew diçe pêşdibistanê. Miriam deh salî ye, ji ber vê yekê ew diçe dibistanê.”
«Mina er fire år. Hun går i barnehagen. Miriam er ti, så hun går på skolen.»
«Mina er fire år. Ho går i barnehagen. Miriam er ti, så ho går på skulen.»
“Zarokên min hemû diçin dibistanê. Kurê min dê sala bê mezûn bibe.”
«Alle barna mine går på skolen. Sønnen min blir ferdig neste år.»
«Alle barna mine går på skulen. Sonen min blir ferdig neste år.»
“Ew pırxweş e! Ew qas zû mezin dibin. Ew dixwaze paşê çi bike?”
«Så fint! De vokser så fort. Hva vil han gjøre etter det?»
«Så fint! Dei veks så fort. Kva vil han gjere etter det?»
“Ew dixwaze karekî peyda bike, lê ez jê re dibêjim divê li şûna wî biçe zanîngehê.”
«Han vil få seg en jobb, men jeg sier til ham at han burde begynne på universitetet i stedet.»
«Han vil få seg ein jobb, men eg seier til han at han burde byrje på universitetet i staden.»
“Ev fikreke baş e. Ez jî hêvî dikim ku zarokên min rojekê biçin zanîngehê.”
«Det er en god idé. Jeg håper også at barna mine vil begynne på universitetet etter hvert.»
«Det er ein god idé. Eg håper òg at barna mine vil byrje på universitetet etter kvart.»
