“Evet, kocamla iki kızımız ve bir oğlumuz var.”
«Ja, mannen min og jeg har to døtre og en sønn.»
«Ja, mannen min og eg har to døtrer og ein son.»
“Benim de iki kızım var ama boşandım.”
«Jeg har også to døtre, men jeg er skilt.»
«Eg har òg to døtrer, men eg er skild.»
“Kızların kaç yaşında?”
«Hvor gamle er døtrene dine?»
«Kor gamle er døtrene dine?»
“Mina dört yaşında. Anaokuluna gidiyor. Miriam on yaşında ve okula gidiyor.”
«Mina er fire år. Hun går i barnehagen. Miriam er ti, så hun går på skolen.»
«Mina er fire år. Ho går i barnehagen. Miriam er ti, så ho går på skulen.»
“Benim çocuklarımın hepsi okula gidiyor. Oğlum gelecek yıl mezun olacak.”
«Alle barna mine går på skolen. Sønnen min blir ferdig neste år.»
«Alle barna mine går på skulen. Sonen min blir ferdig neste år.»
“Mükemmel! Çok hızlı büyüyorlar. Sonrasında ne yapmak istiyor?”
«Så fint! De vokser så fort. Hva vil han gjøre etter det?»
«Så fint! Dei veks så fort. Kva vil han gjere etter det?»
“Bir işe girmek istiyor ama ben onun yerine üniversiteye gitmesi gerektiğini söylüyorum.”
«Han vil få seg en jobb, men jeg sier til ham at han burde begynne på universitetet i stedet.»
«Han vil få seg ein jobb, men eg seier til han at han burde byrje på universitetet i staden.»
“İyi bir fikir. Ben de bir gün çocuklarımın üniversiteye gitmesini istiyorum.”
«Det er en god idé. Jeg håper også at barna mine vil begynne på universitetet etter hvert.»
«Det er ein god idé. Eg håper òg at barna mine vil byrje på universitetet etter kvart.»
