Tom’un diş ağrısı var. Dişi çok ağrıyor.
Tom har tannpine. Han har veldig vondt i en tann.
Tom har tannpine. Han har veldig vondt i ei tann.
Dişçiye gitmesi gerekiyor ama önce acıyı dindirmek için bir şeye ihtiyacı var.
Han må gå til tannlegen, men først trenger han noe for å dempe smertene.
Han må gå til tannlegen, men først treng han noko for å dempe smertene.
Arabayla en yakın eczaneye gidiyor.
Han kjører til nærmeste apotek.
Han køyrer til næraste apotek.
“Dişim ağrıyor. Bunun için bir şeyiniz var mı?” diyor.
«Jeg har tannpine», sier han. «Har du noe for det?»
«Eg har tannpine», seier han. «Har du noko for det?»
“Evet, bu ağrı kesicileri alabilirsiniz. Bu ilaçlar için bir reçeteye ihtiyacınız yok.”
«Ja, her er noen smertestillende tabletter. Du trenger ikke resept for disse.»
«Ja, her er nokre smertestillande tablettar. Du treng ikkje resept for desse.»
“Teşekkür ederim. Ne kadar tutuyor?”
«Tusen takk. Hvor mye koster de?»
«Tusen takk. Kor mykje kostar dei?»
“9 avro tutuyor. Ama bir dişçiye görünmelisiniz.”
«De koster ni euro. Men du bør gå til tannlegen.»
«Dei kostar ni euro. Men du bør gå til tannlegen.»
“Tamam, diş doktorumu yarın sabah arayacağım.”
«OK, jeg skal ringe tannlegen i morgen tidlig.»
«OK, eg skal ringe tannlegen i morgon tidleg.»
“Eğer daha güçlü bir ilaca ihtiyacınız olursa diş doktorunuzdan veya başka bir doktordan reçeteye ihtiyacınız olacak.”
«Hvis du trenger sterkere medisin, må du ha en resept fra tannlegen eller legen din.»
«Viss du treng sterkare medisin, må du ha ein resept frå tannlegen eller legen din.»
“Teşekkür ederim! Hoşça kalın.”
«Tusen takk! Ha det.»
«Tusen takk! Ha det.»
