Tomi ka dhimbje dhëmbi. Atij i dhëmb shumë dhëmbi.
Tom har tannpine. Han har veldig vondt i en tann.
Tom har tannpine. Han har veldig vondt i ei tann.
Ai duhet të shkojë te dentisti, por më parë i duhet diçka për dhimbjen.
Han må gå til tannlegen, men først trenger han noe for å dempe smertene.
Han må gå til tannlegen, men først treng han noko for å dempe smertene.
Ai shkon te farmacia më e afërt.
Han kjører til nærmeste apotek.
Han køyrer til næraste apotek.
“Kam dhimbje dhëmbi,” thotë. “Keni ndonjë gjë për këtë?”
«Jeg har tannpine», sier han. «Har du noe for det?»
«Eg har tannpine», seier han. «Har du noko for det?»
“Po, këtu keni disa qetësues. Nuk ju duhet recetë për këto.”
«Ja, her er noen smertestillende tabletter. Du trenger ikke resept for disse.»
«Ja, her er nokre smertestillande tablettar. Du treng ikkje resept for desse.»
“Faleminderit. Sa kushtojnë?”
«Tusen takk. Hvor mye koster de?»
«Tusen takk. Kor mykje kostar dei?»
“Kushtojnë nëntë euro. Por duhet të shkoni te dentisti.”
«De koster ni euro. Men du bør gå til tannlegen.»
«Dei kostar ni euro. Men du bør gå til tannlegen.»
“Në rregull, do e telefonoj dentistin tim nesër në mëngjes.”
«OK, jeg skal ringe tannlegen i morgen tidlig.»
«OK, eg skal ringe tannlegen i morgon tidleg.»
“Nëse ju duhet një ilaç më i fortë, duhet të merrni një recetë nga dentisti ose mjeku juaj.”
«Hvis du trenger sterkere medisin, må du ha en resept fra tannlegen eller legen din.»
«Viss du treng sterkare medisin, må du ha ein resept frå tannlegen eller legen din.»
“Faleminderit! Mirupafshim.”
«Tusen takk! Ha det.»
«Tusen takk! Ha det.»
