“Do you have any family?”
«Har du familie?»
«Har du familie?»
“Yes, my husband and I have two daughters and a son.”
«Ja, mannen min og jeg har to døtre og en sønn.»
«Ja, mannen min og eg har to døtrer og ein son.»
“I also have two daughters, but I’m divorced.”
«Jeg har også to døtre, men jeg er skilt.»
«Eg har òg to døtrer, men eg er skild.»
“How old are your daughters?”
«Hvor gamle er døtrene dine?»
«Kor gamle er døtrene dine?»
“Mina is four years old. She goes to preschool. Miriam is ten, so she goes to school.”
«Mina er fire år. Hun går i barnehagen. Miriam er ti, så hun går på skolen.»
«Mina er fire år. Ho går i barnehagen. Miriam er ti, så ho går på skulen.»
“All of my children are in school. My son will graduate next year.”
«Alle barna mine går på skolen. Sønnen min blir ferdig neste år.»
«Alle barna mine går på skulen. Sonen min blir ferdig neste år.»
“That is great! They grow up so fast. What does he want to do afterwards?”
«Så fint! De vokser så fort. Hva vil han gjøre etter det?»
«Så fint! Dei veks så fort. Kva vil han gjere etter det?»
“He wants to get a job, but I tell him he should go to university instead.”
«Han vil få seg en jobb, men jeg sier til ham at han burde begynne på universitetet i stedet.»
«Han vil få seg ein jobb, men eg seier til han at han burde byrje på universitetet i staden.»
“That’s a good idea. I also hope my children will go to university someday.”
«Det er en god idé. Jeg håper også at barna mine vil begynne på universitetet etter hvert.»
«Det er ein god idé. Eg håper òg at barna mine vil byrje på universitetet etter kvart.»
