Tom har tannpine. Han har veldig vondt i en tann.
Tom har tandvärk. Hans tand gör väldigt ont.
Han må gå til tannlegen, men først trenger han noe for å dempe smertene.
Han behöver träffa sin tandläkare, men först behöver han någonting mot smärtan.
Han kjører til nærmeste apotek.
Han kör till det närmsta apoteket.
«Jeg har tannpine», sier han. «Har du noe for det?»
“Jag har tandvärk” säger han. “Har du något för det?”
«Ja, her er noen smertestillende tabletter. Du trenger ikke resept for disse.»
“Ja, här är några smärtstillande. Du behöver inte recept för dessa.”
«Tusen takk. Hvor mye koster de?»
“Tack. Hur mycket kostar de?”
«De koster ni euro. Men du bør gå til tannlegen.»
“De kostar nio euro. Men du borde träffa en tandläkare.”
«OK, jeg skal ringe tannlegen i morgen tidlig.»
“Okej, jag ska ringa min tandlärare i morgon bitti.”
«Hvis du trenger sterkere medisin, må du ha en resept fra tannlegen eller legen din.»
“Om du behöver starkare medicin så behöver du få ett recept från din läkare.”