Yulia, kocası ve küçük kızıyla beraber Ukrayna’da sessiz bir köyde yaşıyordu. Yulia her sabah kuş sesleriyle uyanmaktan çok mutluydu. Hiç buradan uzakta bir yerde yaşayacağını veya kuş sesleri olmadan uyanacağını düşünmemişti.
Yulia, mannen hennes og den lille datteren deres bodde i et lite, rolig tettsted i Ukraina. Yulia likte veldig godt å våkne hver morgen til lyden av fugler. Hun trodde aldri at hun skulle bo langt hjemmefra, eller at hun ikke skulle bli vekket av lyden av fugler om morgenen.
Yulia, mannen hennar og den vesle dottera deira budde i ein liten, roleg tettstad i Ukraina. Yulia likte veldig godt å vakne kvar morgon til lyden av fuglar. Ho trudde aldri at ho skulle bu langt heimanfrå, eller at ho ikkje skulle bli vekt av lyden av fuglar om morgonen.
Kocası sürekli yeteri kadar paraları olmamasından şikayet ediyor ve çok içki içiyordu. Portekiz’de şanslarını denemeye karar verdiler. Belki orada bir ev inşa etmek için daha fazla para kazanıp ailelerine daha iyi bir gelecek hazırlayabilirlerdi.
Mannen hennes klaget alltid over mangelen på penger, og han begynte å drikke mye. De bestemte seg for å prøve lykken i Portugal. Kanskje de der kunne tjene mer penger til å bygge et hus og en bedre framtid for familien.
Mannen hennar klaga alltid over mangelen på pengar, og han byrja å drikke mykje. Dei bestemte seg for å prøve lykka i Portugal. Kanskje dei der kunne tene meir pengar til å bygge eit hus og ei betre framtid for familien.
Yulia yeni evlerine kısa bir sürede alıştı ve temizlik görevlisi olarak çalışmaya başladı. Müşterileri sıkı çalıştığı ve çok nazik olduğu için onu çok seviyorlardı. Öte yandan, kocası daha fazla dışlanmış hissediyordu. İçki içme probleminden dolayı çalışanlar ona güvenmedi ve ona iş vermediler.
Yulia tilpasset seg det nye hjemmet godt, og hun begynte å jobbe som hjemmehjelp. Kundene hennes satte virkelig pris på arbeidet hennes og den høflige innstillingen hennes. Mannen hennes, derimot, følte seg stadig mer oversett. På grunn av alkoholproblemet hans stolte ikke arbeidsgivere nok på ham til å gi ham arbeid.
Yulia tilpassa seg den nye heimen godt, og ho byrja å jobbe som heimehjelp. Kundane hennar sette verkeleg pris på arbeidet hennar og den høflege innstillinga hennar. Mannen hennar, derimot, følte seg stadig meir oversett. På grunn av alkoholproblemet hans stolte ikkje arbeidsgivarar nok på han til å gi han arbeid.
Bir gün Yulia’ya bağırmaya başladı. Sonrasında onu itip kaktı. Bağırmaları ve ona vurmaları zaman geçtikçe arttı, özellikle içtiği zamanlarda çok kötü oluyordu. Yulia kendisi ve çocuğu için çok korkuyor ancak ne yapacağını bilemiyordu.
En dag begynte han å kjefte på Yulia. Senere begynte han å dytte henne. Volden økte med skriking og slag, særlig når han var full. Yulia var redd for seg selv og for datteren sin, men hun visste ikke hva hun skulle gjøre.
Ein dag byrja han å kjefte på Yulia. Seinare byrja han å dytte henne. Valden auka med skriking og slag, særleg når han var full. Yulia var redd for seg sjølv og for dottera, men ho visste ikkje kva ho skulle gjere.
Yulia kolu kırıldığı için acile gitmesi gerektiğinde ona aile içi şiddetin Portekiz’de büyük bir problem olduğunu söylediler. Hatta bunun bir suç olduğunu ve polise şikayet etmesi gerektiğini de belirttiler.
Da Yulia omsider måtte dra til legevakten på sykehuset med brukket arm, fortalte de henne at partnervold var et stort problem i Portugal. De sa også at det var ulovlig, og at hun burde anmelde det til politiet.
Då Yulia omsider måtte dra til legevakta på sjukehuset med brekt arm, fortalde dei henne at partnarvald var eit stort problem i Portugal. Dei sa òg at det var ulovleg, og at ho burde melde det til politiet.
Yulia çok yorulmuştu ve küçük kızının her gün şiddete tanık olduğu bir evde büyümesini istemiyordu. Yulia, birçok farklı şekilde de olsa istismar belirtilerinin başından beri var olduğunu fark etti.
Yulia var utslitt og ville ikke at den lille datteren hennes skulle vokse opp i et hjem hvor hun var vitne til vold daglig. Yulia innså at tegnene på mishandling hadde vært der hele tiden, selv om de så veldig forskjellige ut.
Yulia var utsliten og ville ikkje at den vesle dottera hennar skulle vekse opp i ein heim kor ho var vitne til vald dagleg. Yulia innsåg at teikna på mishandling hadde vore der heile tida, sjølv om dei såg veldig forskjellige ut.
Yulia en sonunda uzun zamandır hiç olmadığı kadar güvende hissettiği kadın koruma evinde kalmaya başladı. En son kuş sesleriyle uyandığından beri böyle iyi hissetmemişti.
Yulia dro til et krisesenter, hvor hun følte seg tryggere enn hun hadde gjort på lenge. Hun hadde ikke følt seg sånn siden hun ble vekket av lyden av fugler om morgenen.
Yulia drog til eit krisesenter, der ho følte seg tryggare enn ho hadde gjort på lenge. Ho hadde ikkje følt seg sånn sidan ho vart vekt av lyden av fuglar om morgonen.
