Ako ay si Malik at ako ay tatlumpu’t siyam na taong gulang. Pinanganak ako sa Afghanistan. Iba ang aking relihiyon sa pangunahing relihiyon ng Afghanistan.
Jeg heter Malik og jeg er 39 år gammel. Jeg ble født i Afghanistan. Religionen min er forskjellig fra den største religionen i Afghanistan.
Eg heiter Malik og eg er 39 år gammal. Eg vart fødd i Afghanistan. Religionen min er forskjellig frå den største religionen i Afghanistan.
Sa loob ng maraming taon, ang mga taong kabilang sa aking relihiyon ay inuusig. Napakahirap nito para sa aking pamilya.
I mange år har folk som tilhører min religion blitt forfulgt. Dette har vært veldig vanskelig for familien min.
I mange år har folk som tilhøyrer religionen min vorte forfølgd. Dette har vore veldig vanskeleg for familien min.
Ilang taon na ang nakalipas, mayroong digmaan. Natatakot ako na maaaring ako ‘y mamatay. Iniwan ko ang aking pamilya upang pumunta sa Europa at magsimula ng bagong buhay.
For noen år siden var det krig. Jeg var redd for å bli drept. Jeg forlot familien min og prøvde å dra til Europa for å starte et nytt liv.
For nokre år sidan var det krig. Eg var redd for å bli drepen. Eg forlét familien min og prøvde å dra til Europa for å starte eit nytt liv.
Naglakad ako ng maraming kilometro. Minsan wala akong makain at wala matutuluyan. May ilan sa mga kasama kong naglalakbay ang namatay.
Jeg gikk mange kilometer. Noen ganger hadde jeg hverken mat eller et sted å sove. Noen av de jeg reiste med, døde.
Eg gjekk mange kilometer. Nokre gongar hadde eg verken mat eller ein stad å sove. Nokre av dei eg reiste med, døydde.
Sa wakas nakarating din ako. May nakilala akong mga kababayan ko na tumulong sa akin. Hindi ko alam kung ano ang gagawin ko kung wala sila.
Til slutt kom jeg fram. Jeg traff noen folk fra hjemlandet mitt som hjalp meg. Jeg vet ikke hva jeg ville ha gjort uten dem.
Til slutt kom eg fram. Eg trefte nokre folk frå heimlandet mitt som hjelpte meg. Eg veit ikkje kva eg ville ha gjort utan dei.
Nagsimula akong mag-aral ng wika, ngunit ito ‘y mahirap. Alam ko na mahalaga ang pagsasalita ng wika para magkaroon ng trabaho.
Jeg begynte å lære språket, men det var vanskelig. Jeg visste at det å snakke språket var viktig for å få en jobb.
Eg byrja å lære språket, men det var vanskeleg. Eg visste at det å snakke språket var viktig for å få ein jobb.
Nag-aral ako ng ilang taon, una upang matuto ng wika. Mahirap ito, ngunit nag-enjoy akong sa pag-aaral ng mga bagong bagay.
Jeg studerte i flere år, til å begynne med for å lære språket. Det var krevende, men jeg liker å lære nye ting.
Eg studerte i fleire år, til å byrje med for å lære språket. Det var krevjande, men eg liker å lære nye ting.
Matapos mag-aral, nagsimula akong magtrabaho. Una, nagtrabaho ako sa isang restawran, at pagkatapos ay naging guro dahil gusto kong tumulong sa iba.
Etter studiene begynte jeg å jobbe. Først jobbet jeg på en restaurant, og deretter ble jeg lærer fordi jeg ville hjelpe andre.
Etter studiane byrja eg å jobbe. Først jobba eg i ein restaurant, og deretter vart eg lærar fordi eg ville hjelpe andre.
Balang araw sana makabalik ako sa Afghanistan. Maraming tao roon ang nangangailangan ng tulong at gusto ko silang tulungan.
Jeg håper jeg kan dra tilbake til Afghanistan en dag. Mange folk der trenger hjelp, og jeg vil gjerne hjelpe dem.
Eg håper eg kan dra tilbake til Afghanistan ein dag. Mange folk der treng hjelp, og eg vil gjerne hjelpe dei.
