Yulia, monyde, ku nyanden thin koor ake rɛ̈ɛ̈r ɣëla thiin cïnic duɔɔt pan cɔl Ukraine. Yulia e nhiεεr bë puööc nïïnic rööl ë diεεt. Akic kaŋ tak lɔnadë ka bë la rëër tä mec ke bai, wälä bï rööl ë diεεt bεn a puööc nhiäk duur.
Yulia, mannen hennes og den lille datteren deres bodde i et lite, rolig tettsted i Ukraina. Yulia likte veldig godt å våkne hver morgen til lyden av fugler. Hun trodde aldri at hun skulle bo langt hjemmefra, eller at hun ikke skulle bli vekket av lyden av fugler om morgenen.
Yulia, mannen hennar og den vesle dottera deira budde i ein liten, roleg tettstad i Ukraina. Yulia likte veldig godt å vakne kvar morgon til lyden av fuglar. Ho trudde aldri at ho skulle bu langt heimanfrå, eller at ho ikkje skulle bli vekt av lyden av fuglar om morgonen.
Monyde ee ye rëër ka jam cïïn wuëu ku gɔl bë ya deek mɔ̈u apεi. Go kë tak bïk miit guöpden la them pan cɔl Portugal. Tεkdë leu bïk wuëu juëëc ya la loi bï kek ɣɔ̈ɔ̈nden budh ku guir piirden akölcïën bë piath.
Mannen hennes klaget alltid over mangelen på penger, og han begynte å drikke mye. De bestemte seg for å prøve lykken i Portugal. Kanskje de der kunne tjene mer penger til å bygge et hus og en bedre framtid for familien.
Mannen hennar klaga alltid over mangelen på pengar, og han byrja å drikke mykje. Dei bestemte seg for å prøve lykka i Portugal. Kanskje dei der kunne tene meir pengar til å bygge eit hus og ei betre framtid for familien.
Yulia acë rot guɔ piŋ kek panden yam, ku go gɔl luɔi ka ye raan piny guir. Kɔc keen ye gäm luɔi ake ye piöth miεt kek lon ë Yulia ku riεl puou de kek athɛ̈ɛ̈k. Monyde e ye rot yök kacë döŋwei. Kɔc ye gäm luɔi yen ë gam abën wɛ̈t dëŋde mɔ̈u. Ee cïk e gäm luɔi.
Yulia tilpasset seg det nye hjemmet godt, og hun begynte å jobbe som hjemmehjelp. Kundene hennes satte virkelig pris på arbeidet hennes og den høflige innstillingen hennes. Mannen hennes, derimot, følte seg stadig mer oversett. På grunn av alkoholproblemet hans stolte ikke arbeidsgivere nok på ham til å gi ham arbeid.
Yulia tilpassa seg den nye heimen godt, og ho byrja å jobbe som heimehjelp. Kundane hennar sette verkeleg pris på arbeidet hennar og den høflege innstillinga hennar. Mannen hennar, derimot, følte seg stadig meir oversett. På grunn av alkoholproblemet hans stolte ikkje arbeidsgivarar nok på han til å gi han arbeid.
Na ye köl tök go gɔl bë Yulia rɛ̈l. Ku gɔl bë pïk. Rëël ku tɔŋ ake ye juëëc dhaman cïï yen wiεεt mɔ̈u. Go Yulia riɔ̈c piirde kek nyande, lakin acïn kë ŋic ka bë looi.
En dag begynte han å kjefte på Yulia. Senere begynte han å dytte henne. Volden økte med skriking og slag, særlig når han var full. Yulia var redd for seg selv og for datteren sin, men hun visste ikke hva hun skulle gjøre.
Ein dag byrja han å kjefte på Yulia. Seinare byrja han å dytte henne. Valden auka med skriking og slag, særleg når han var full. Yulia var redd for seg sjølv og for dottera, men ho visste ikkje kva ho skulle gjere.
Na wën la Yulia la ɣöön akim mathɛ̈cpa kek köŋ cë dhuɔŋ, go kë lɛ̈k yen lɔnadë tɔŋ bɛ̈ɛ̈ic ee macakil dïït tet pan Portugalic. Gokë luel aya lɔnadë e tir leu bë la lɛ̈k bolith.
Da Yulia omsider måtte dra til legevakten på sykehuset med brukket arm, fortalte de henne at partnervold var et stort problem i Portugal. De sa også at det var ulovlig, og at hun burde anmelde det til politiet.
Då Yulia omsider måtte dra til legevakta på sjukehuset med brekt arm, fortalde dei henne at partnarvald var eit stort problem i Portugal. Dei sa òg at det var ulovleg, og at ho burde melde det til politiet.
Yulia acë dhäär ku acï wïc bë nyanden thiin koor dït pan e yen tɔŋ tïŋ thïn akölköl. Go Yulia jal deetic lɔnadë käkë luui röt yen käk acë laaj tɔ̈u ku abɛ̈n dhɔ̈ɔ̈l juëcic.
Yulia var utslitt og ville ikke at den lille datteren hennes skulle vokse opp i et hjem hvor hun var vitne til vold daglig. Yulia innså at tegnene på mishandling hadde vært der hele tiden, selv om de så veldig forskjellige ut.
Yulia var utsliten og ville ikkje at den vesle dottera hennar skulle vekse opp i ein heim kor ho var vitne til vald dagleg. Yulia innsåg at teikna på mishandling hadde vore der heile tida, sjølv om dei såg veldig forskjellige ut.
Yulia acë la pan diär, tä e yen ye guöp pälpiny thïn ka cïn riɔ̈c. Akic rot bεn yök kaya cë më thεεr ye diεεt ye puööc nhiäkdur.
Yulia dro til et krisesenter, hvor hun følte seg tryggere enn hun hadde gjort på lenge. Hun hadde ikke følt seg sånn siden hun ble vekket av lyden av fugler om morgenen.
Yulia drog til eit krisesenter, der ho følte seg tryggare enn ho hadde gjort på lenge. Ho hadde ikkje følt seg sånn sidan ho vart vekt av lyden av fuglar om morgonen.
